Verkstedkompaniet i Libanon, side 1 (Halvard Didriksen, kompanisjef, oberstløytnant)
| side 2 | side 3 | Norske FN - beredskapstyrker |

Etter at FN - bataljonen var innkalt og sendt til Libanon i mars 1978, gikk en del  våpenteknisk personell og bet negler - befal og soldater som hadde kontrakt med FN om tjenestegjøring i Verkstedkompaniet.
I begynnelsen av april kom innkallingsordren og 11. april møtte personellet på Sør - Gardermoen. Etter fremmøtekontroll og legeundersøkelse med dimisjoner, fikk man etterfylt vaksiner (med en del ubehag tilfølge). Deretter kunne utleveringen av personlig utstyr fra VTBNs depot i Sør - Gardermoen leir til det kun 63 mann store kompaniet begynne.
I de travle dagene som fulgte fikk kompaniet etter hvert overlevert avdelingsutstyr, kjøretøyer og verktøy og verkstedsutrustning. Alt var lagt vel til rette fra VTBNs side, og vi hadde ingen problemer med den fastsatte utrustningen. Vi så imidlertid allerede da at krigsoppsetningsplanen var håpløst foreldet og at vi ville mangle mye nødvendig utstyr. Vi hadde f.eks. bare en replagvogn og ingen verkstedvogner. Vi hadde heller ingen ingen annen løftekapasitet enn kranvognene, slik løftebehovet ved verkstedet ville binde en kranvogn fast. Nok om det, de problemer vi forutså fikk vi i fullt monn, og det resulterte jo at i at vi måtte forandre oppsetningen fullstendig. Kompaniet var dobbelt så stort (128 mann) og var vesentlig styrket  på kjøretøy- verkstedsiden, ut fra erfaringene de første månedene med Verkstedkp 1.

Mange reparasjoner kunne vært unngått ved bedre 1, linjes vedlikehold.

Den 24. april lastet vi inn i tyske og amerikanske transportfly på Gardermoen etter en omfattende forhåndsplanlegging av transporten. Det var svært mye materiell som skulle med. I løpet av samme kveld og natt landet vi på Ben Gurion - flyplassen i Israel. Ingen glemmer vel det første møtet med den myke og varme "tropenatten". På flyplassen ble vi møtt av norske liaison - offiserer og fulgt ut til en transittleir (teltleir), ypperlig betjent av canadiere, der vi fikk mat og et sted å sove. Varmen var påtagelig, og vi tok av oss den norske feltskjorta og pakket den i sekken for godt.
Etter overnatting i denne transittleiren, startet vi transporten nordover mot Libanon neste morgen på egne kjøretøyer. Bortsett fra fra litt problemer i Haifa, der gruppene ble splittet opp i rushtrafikken, gikk alt bra. Samme ettermiddag kunne jeg melde meg ved hovedkvarteret for UNIFIL - styrken i Naqoura, og møtte sjefen general Emmanuel Erskine fra Ghana. Jeg rapporterte at kompaniet var på plass, og fikk tildelt et midlertidig forlegningsområde på stranda i Naqoura, ved siden av det norske sanitetskompaniet.

Etter hvert har Verkstedkompaniet fått gode arbeidsforhold.

Jeg fikk rekognoserings oppdrag, og allerede neste dag reiste vi, nokså utrygge og spente, inn i det krigsherjede Sør - Libanon. Bilen, en større amerikansk jeep, var fylt opp med sandsekker i bunnen på grunn av minefaren. Israelske styrker sto ganske langt inne i Libanon, så vi passerte kontrollposter i  følgende rekkefølge: israelsk, PLO, så gjennom Tyr, og så igjen PLO, fransk og israelsk. Vi var da i de sentrale fjellområdene øst for Tyr. Her ble vi svært godt mottatt og tilbudt hus og steder å være i en rekke landsbyer. Det var tydelig de var redde for fremtiden og så det som en trygghet å ha FN - styrker i umiddelbar nærhet. For å gjøre historien kort, så endte vi opp i utkanten av en liten by som heter Tibnin, midt i Sør - Libanon, i en etterlatt israelsk leir. Tibnin ligger i ca. 700 meters høyde, og var vel inntil da et for nordmenn ganske ukjent sted. I dag er stedet godt kjent fra aviser og TV. Befolkningen var meget vennligsinnet og gjestfrie. Gutta fikk blomsterkranser og blomsterbuketter, smil og vennlighet og invitasjon til mat og drikke. Vi følte oss meget velkommen og etterlengtet. Endelig var freden og tryggheten kommet. Selv var jeg i en periode nærmest betraktet som et medlem av landsbyrådet. Muktharen ville stadig ha meg med på møter, og jeg kunne ikke gjøre noen en større tjeneste enn å drikke tyrkisk kaffe eller "andre drikker" med dem.
 

Verkstedkompaniet  side 2 | side 3 | Norske FN - beredskapstyrker |