unifil781

Side 2

Den norske FN - styrken sett med en norsk kontingentsjefs øyne.

Av oberstløytnant Martin Vadset, kontingentsjef.

Hele verdenspressen fulgte operasjonen da UNIFIL rykket inn i Libanon.

Innenfor det området som etter hvert ble tildelt UNIFIL, skulle FN - styrken gjøre hva som var mulig for å hindre at stridshandlinger igjen oppsto og sikre mot at området ble brukt for fiendtlige handlinger av noen art.
Norge ble meget raskt anmodet om å bidra med troppestyrker, og 22. mars 1978 ble det besluttet å stille vår FN - beredskapsbataljon til disposisjon. Hjemmel for dette er å finne i Stortingsvedtak av 8. juni 1964 ( St prp nr 61, 1963/64). Den norske kontingenten ble etter hvert utvidet til også å omfatte en helikopteravdeling på 4 helikopter, et verkstedkompani og et sanitetskompani. Norge ble tidlig representert i UNIFIL`s hovedkvarter og i transportkontroll og MP - tjeneste.
Det hektiske arbeidet i påsken 1978 for å få våre FN styrker reiseklare er beskrevet annetsteds. Her skal kun gjøres den observasjon at det er viktig at et vedtak om å kunne stille styrker til FN`s disposisjon følges opp med like klare budsjett- og organisasjonsmessige tiltak, slik at improvisasjoner kan unngås når styrkeen skal settes inn.
Det norske engasjement i UNIFIL kom fra starten av til å omfatte:
En infanteribataljon som operativt fikk ansvaret for en del av UNIFIL`s område. Dette ansvaret omfattet alt som var nødvendig for å skape og opprettholde full kontroll med det området som var tildelt, for å hindre infiltrasjon og væpnet sammenstøt, enten en slik trussel kom fra nord eller syd. Dette ansvar delte den norske bataljonen med andre bataljoner fra:

Fiji - Nepal

Frankrike - Nigeria

Irland - Senegal

Sener kom Nederland, Ghana og fra høsten 1982 - Finnland med.
Verkstedkompaniet fikk sammen med Frankrike, som hadde sine verkstedoppsetninger i tilknytning til sin forsyningsbataljon, et særlig ansvar for UNIFIL`s vedlikeholdstjeneste. Kompaniet har deltatt siden starten i 1978 og er i dag ved årsskiftet 1982/83 i relativt moderne og effektive lokaler forlagt i byen Tibnin.
Sanitetskompaniet, forlagt i Naqoura ved UNIFIL`s hovedkvarter, ble drevet av Norge frem til august 1980, da et svensk kompani overtok. Det norske SANKP innsats ble meget sterkt berømmet både av UNIFIL`s forskjellige kontingenter, og av den lokale sivile befolkning. Den erfaring og kompetanse norsk san.personell ervervet seg under sin tjenesteperiode i UNIFIL var meget stor. Med stor beklagelse fra alle måtte det norske SANKP trekkes hjem, - hovedsakelig på grunn av mangel på fagpersonell.
Helikoptervingen var en av pioneravdelingene i UNIFIL, som bokstavelig talt fra bar bakke greide å utvikle en meget velorganisert og veldrevet avdeling. Helikoptervingen hadde to viktige arbeidsområder. Den viktigste var samarbeidet med sykehuset i SANKP i evakuerings- og redningstjeneste (medevac) og dernest kommunikasjonsflyging Naqoura - Beirut og innen UNIFIL`s eget område. Den norske helikoptervingen ble avløst av en italiensk ving fra august 1979.

Hovedkvarteret og kjøretøyverkstedet.

Ledelse av transportytelser (særlig med fly, helikoptre og skip) den såkalte "movement controll" er for en FN - styrke av denne dimensjon et apparat og en oppgave av betydelig omfang. Tjenesten omfatter således bl.a. all liaisontjeneste med vedkommende lands havne- og luftfartsmyndigheter. Denne funksjonen dekket Norge sammen med Frankrike. Tjenesten var lagt opp meget fleksibelt og måtte med et lite antall personell dekke tjenesten i hovedkvarteret, Beirut flyplass og havn, Haifa, Tel Aviv osv., avhengig av hvor transportene kom og gikk.
Militærpolititjenesten ble opprinnelig utført av en mindre avdeling på tropps størrelse. I 1979 ble UNIFIL MP - kompani opprettet og med norsk sjef. Norge deltok i kompaniet med personell med erfaring både fra norsk militært politi og personell fra det sivile politi. I selve hovedkvarteret var Norge rimelig godt representert fra starten av. UNIFIL`s staber, som andre FN`s styrkers staber, delt inn i en militær del og en sivil del. Det er viktig og være klar over at i et hovedkvarter for en FN - styrke vil det sivile innslag (ofte) være det dominerende. Dette er slik fordi det er på den sivile side vi vanligvis finner kompetanse og kontinuitet i FN - arbeidet, representert ved det fast ansatte FN - personell.

Fortsetter på side ...... | Hovedside | side 3 | side 4