|
Norbatt I, side 2
(av oberstløytnant Vigar Aabrek, sjef NORBATT I)
PPK klar til utrykning.
Operasjoner
Ut fra bataljonens generelle oppgave å kunne overvåke en inngått
avtale etter en væpnet konflikt, lå forholdene teoretisk til rette.
Riktignok forelå det ikke noen formell våpenhvileavtale, men FN - styrkene
var innbudt av Libanon som vertsland, og verken PLO eller Israel hadde
direkte satt seg imot dette. Hva som imidlertid skulle komplisere
forholdene i tiden som kom, var at bataljonen her ikke sto overfor bare to
parter. På begge sider i konflikten var det et utall av forskjellige
fraksjoner og grupperinger, med sine høyst varierte meninger og holdninger
til FN - styrken.
Samband
Disse grupperingene følte seg ikke bundet av noen avtaler
og hadde aldri anerkjent FN - styrkenes tilstedeværelse, og at de anså seg
ikke forpliktet til å behandle bataljonen som en nøytral part. dette
skapte grunnlag for spente og farlige situasjoner. På den andre siden er
det klart at, uansett avtaler og betingelser, vil en FN - styrke som blir
satt inn i væpnet konflikt, måtte regne med å komme opp i farlige
situasjoner.
FN hadde gitt disse bestemmelsene for bruk av våpen:
" The force will be provided with weapons of defensive character. It shall
not use force exept in selfdefence. Selfdefence would include resistance
to attempts by forcefull means to prevent it from discharging its duties
under the mandat of the Security Council."
Den første trefningen hvor norske styrker besvarte ilden, fant sted i
Kaoukaba 9. mai. Bataljonen hadde på dette tidspunkt vært i området i over
en måned og var gjentatte ganger blitt beskutt både med krumbane våpen og
flatbanevåpen.
Generalsekretær Kurt Waldheim på besøk i NORBATT, der han
blir
orientert av bataljonssjefen, oberst Aabrek.
Ved flere anledninger hadde PLO hevdet at de betraktet
Kaoukaba som sitt område, et område som de skulle gjenerobre. Dette hadde
lagt et sterkt psykisk press på avdelingen, og den var ikke uforberedt på
at det kunne bli nødvendig å bruke våpen i selvforsvar.
Om hendelsen den 9. mai sier bataljonens krigsdagbok bl.a.:
"PLO - styrkene på høyden over Kaoukaba hadde gått i stilling. Styrken var
på ca. 12 mann som forberedte stillinger. Kl. 11.15 åpnet disse styrkene
mot tropp 2 av Kp 3. Samtidig med ildåpningen var en PLO - styrke på ca.
25 mann i ferd med å gjennomfør angrep mot den samme troppen. Etter at PLO
- styrkene hadde beskutt tropp 2 med rettet ild, og fenrik Hole var blitt
lettere såret av en av rikosjettene fra en tung mitraljøse, ga
troppssjefen ordre om å åpne ild. De fleste av troppens våpen ble
benyttet, også 84 mm rekylfri kanon. Angrepet ble avvist, og ildgivningen
stanset ca. kl. 12.18. Det presiseres at troppen ikke åpnet ild før alle
forsøk på avvisning med fredelige midler var forsøkt."
som det går frem, var dette et klart angrep på de norske styrkene, og
avdelingen hadde ingen mulighet til å unnlate å besvare ilden.
Deilig avslapning etter hard tjeneste.
Den neste trefningen fant sted 22. juni. Foranledningen
var at to uniformerte og væpnede palestinere ble anholdt midt i
bataljonens operasjonsområde. Anholdelsen utløste intens palestinsk
ildgivning mot de norske stillingene, og da det også ble tatt i bruk
raketter mot en av bataljonens teltleirer, ble ilden besvart med håndvåpen
og 84 mm kanon. Situasjonen ble ytterlige komplisert ved at major Haddad
blandet seg inn i koret med å beskyte palestinerne med artilleri.
NORBATT I i Libanon fortsetter på
|
side 3 |
side 1 |
Norske FN - beredskapstyrker |
