|
Til dere som nå er ferdig med tjenesten i
kontingent XXXVI og snart skal reise, vil jeg benytte anledningen til å
sende en hilsen når dere forlater oss.
Det er sagt mange ganger før, men kan
gjerne gjentas at den profesjonelle måten den norske avdelingen og norsk
personell løser sine oppgaver på er av meget høy standard. Dette renommé,
både innad i UNIFIL og blant sivilbefolkningen, har hver og en av dere
bidratt til å opprettholde. Under mine besøk ved avdelingen, og i samvær
med det personell som tjenestegjør ved UNIFIL HQ, er jeg mange ganger
blitt imponert og ikke så lite stolt over det ekte engasjement som en
"peacekeeper" har blitt stilt overfor.
I perioden er det vel spesielt en hendelse
som norsk personell har registrert med beklagelse. Det som nok har
avstedkommet sterkest reaksjoner er våre myndigheters beslutning om at NMC
skal trekkes ut av UNIFIL. Jeg mener det ikke er en overdrivelse å hevde
at NMC er blitt en institusjon i seg selv både i UNIFIL, og i landsbyen
Tibnin. Dette skyldes ikke minst at kompaniet har like lang historie som
UNIFIL selv, og den evne og vilje som avdelingen har vist til å løse
mulige (umulige) oppdrag. At kompaniet over tid har utviklet et nært og
kjærlig forhold til lokalbefolkningen, vitner ikke minst de sterke
reaksjoner som har kommet på beslutningen om nedleggelse. Det blir nå en
utfordring for alle som blir delaktig i avviklingen at alt "historisk
materiale" blir brakt hjem.
Ett er i hvertfall sikkert, de som skal
overta står overfor en formidabel utfordring dersom de skal videreføre den
kompetanse, innsats og innstilling til service ovenfor UNIFILs avdelinger
som verkstedkompaniet har stått for. Den som nå reiser hjem har med seg i
bagasjen mange og rike erfaringer fra tjenestetiden i UNIFIL, på godt og
vondt. Gjennom hardt arbeide for å nå felles mål, forsakelser og utstrakt
samarbeid med andre fra egen og andre nasjoner, både i og utenfor
tjenestetiden, har i hvertfall sikkert gitt erfaringer som kommer til
nytte senere i livet. Det kameratnettverk som etableres er av den største
verdi. Husk da at vennskap ikke er noe som etableres for alltid. Skal det
leve må det pleies.
Takk for innsatsen.
God tur hjem og lykke til med dagene som kommer.
Knut K. Nilsen
Oberst II
Kontingentsjef/ACOS.LOG
|
MINNEBOK