|
Hundeførerne
For å bli en god hundefører kreves flere års intenst praktisk arbeid med
hund, supplert med inngående teoretiske kunnskaper. Hundeførerne til
NORBATT får et kurs på bare 9 uker. Selv med en så kort utdannelse har de
hittil utført en fremragende jobb. Det vil alltid være en fordel om
elevene på forhånd har hatt brukshundarbeid som hobby, eller på annen måte
skaffet seg erfaring med bruk av hund. Men det avgjørende vil alltid være
de generelle egenskaper som soldat. — Pålitelighet, innsatsvilje,
utholdenhet og selvfølelse osv. På dette grunnlag blir hundeførerne tatt
ut som kurselever. I tillegg må de ha et sterkt ønske om å arbeide sammen
med hund.
Kurset blir meget intensivt. Elevene blir tilført kunnskaper på alle felt
om hund. De vil kjenne dens instinktive atferd, hvordan denne utvikles og
modifiseres. Kvaliteten på dens sanser lærer de å beundre både ved
teoretisk informasjon og ved selv å bruke hunden daglig. De lærer også
hvordan hunden skal fores og stelles, om sykdommer og sykdomssymptomer,
lydighetstreningens nødvendighet og bruksøvelsens finesser. Spesielt også
kanskje om motiveringens kunst. Det å gjøre hunden arbeidsvillig og
tilfreds. Opplæring av hund blir ikke lenger dogmer om tukt og tvang, men
holdnings skapende trening med et inspirerende glimt i øyet hos føreren og
en logrende hale som svar. Det blir et positivt liv over ekvipasjen — med
vilje, kunnskap og evne til å gjøre sin del av jobben som FN-soldat.
Bilde: Hardtrening av hund og hundeførere.
Den praktiske treningen
er nødvendigvis rettet mot patruljegang og tjeneste på observasjons post.
Den fysiske treningen blir optimal — ingen blir god hundefører uten et
høyt fysisk nivå.
Vi må ikke glemme at det
kreves en egen udefinerbar legning for å stelle med hund. Det kalles
talent. Ved hvert kurs har vi blitt nødt til å gjøre den sure plikt å
fortelle elever at de må settes til annen tjeneste. Opplysningene om at
man kan være et utmerket menneske selv om man ikke passer som hundefører
blir alltid en mager trøst.
Hundeførere blir som
nevnt idealister og er individualister. Dette gir en del
ledelsesproblemer— dvs. personell av denne kategori krever en bestemt form
for ledelse. Man respekterer bare den som kan faget. Forsvaret disponerer
bare noen få befal som har tilstrekkelige fagkunnskaper om hund, og noen
utdanningstilbud for befal i hundetjeneste har en ikke hatt. Hittil har en
funnet befal som med stor iver har utført tjenesten som ledere av
hundetroppen på en tilfredsstillende måte.
Bilde:
Soldaten følte seg trygg sammen med patruljehunden.
Generelt inntrykk av
hundetjenesten i NORBATT
Den store interessen for hundetroppen i NORBATT må skyldes den oppgave
de har utført. Vi har mistet oversikten over alle de VIP som ved
besøk/inspeksjon har ønsket å se hundetroppen i aktivitet. Radio,
TV-selskaper og presse fra alle verdensdeler har gitt egne reportasjer om
denne spesielle tjeneste. Det som gleder oss mest er allikevel alle de
positive meldinger en mottar fra personell som har tjenestegjort i
NORBATT`s oppsetninger — Fra dem som bruker hunden. Den har gitt
avdelingene større effektivitet og eget personell optimal sikkerhet. I
skrivende stund har en mottatt melding om at patruljehunden «Kim» den 25.
februar i år blir tildelt FN-medaljen. Normalt tildeles den etter 6
måneders tjeneste. «Kim» måtte ha 5 års sammenhengende tjeneste.
Konklusjon
De oppgaver NORBATT har gitt Forsvarets hundetjeneste har vært en
betydelig faktor i den gedigne utviklingen denne har hatt fra 1977.
Utviklingen har skjedd på alle felt. Det faglige nivå er hevet,
hundetjenesten har fatt et større bruksområde — FHSK`s etablissement er
utvidet og modernisert. Vi som arbeider med hundetjenesten kan allikevel
ikke unngå å undres. Er det bare i situasjoner som er så tilspisset at
soldaten bærer skarpladde våpen at man har bruk for tjenestehunder Hva med
våre beredskapsavdelinger?
Bilde: Hundegården i Ebel es Saqi.
|
